TrygFonden

Angrep i den offentlige debatten i Danmark

Hvor hard er egentlig tonen i den offentlige debatten?

Tonen i debatten på sosiale medier er et tilbakevendende tema som særlig blomstrer opp når enda en politiker, journalist eller kjendis meddeler at de trekker seg fra debatten. Men hvor hard er egentlig tonen? Er den like hard for alle? Og er den like hard alle steder hvor den utspiller seg? Med millioner av kommentarer er det helt umulig å danne seg et samlet overblikk over debattens tilstand; med mindre man er en kunstig intelligens. Sammen med TrygFonden har vi tatt i bruk dansk språkteknologi og trent tre algoritmer til å kunne gjenkjenne språklige angrep, hatprat og språklig anerkjennelse i kommentarsporet på Facebook. Formålet har vært å øke kunnskapsnivået i debatten, om debatten. Det gikk heldigvis over all forventning.

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

Sånn gjorde vi

Ved hjelp av veiledet og ikke-veiledet maskinlæring har vi trent opp tre kunstige intelligenser som gjør det mulig å analysere den samlede offentlige debatt på danske mediers og politikeres Facebook-sider over to år (63 millioner kommentarer).

Prosessen inkluderer innsamling av alle innlegg og kommentarer til 199 politikere og 477 mediers Facebook-sider, utarbeidelse av definisjoner på henholdsvis angrep, hatprat og anerkjennelse, manuell annotering av et treningsdatasett på over 70 000 kommentarer, anvendelsen av den danske språkmodellen Ælæctra og trening av algoritmer inklusivt løpende tester og aktiv læring i maskinlærings-prosessen. Algortimene A&ttack, Ha&te, og Rec&nition endte med å bli de beste innen for sitt felt i Danmark.

I analysen av algoritmens output har vi anvendt kvantitativ søkeordsanalyse og kvalitativ netnografi for å bli klokere på de hardeste og mest anerkjennende fora og emner på dansk Facebook.

Det fant vi ut av

Vår undersøkelse viser at cirka 5 prosent eller litt mer enn hver 20.
kommentar kan klassifiseres som et angrep, det vil si en
stigmatiserende, nedsettende, krenkende, stereotypiserende,
ekskluderende, trakasserende eller truende ytring. Nesten en fjerdedel
av angrepene kan betegnes som hatprat, fordi angrepet er basert på en
beskyttet karakteristikk (for eksempel etnisitet, kjønn, religion osv.).
I den offentlige debatten på Facebook er det de etniske minoritetene -
særlig muslimer - som er utsatt. Det er også en del angrep som retter
seg mot kvinner og personer basert på deres politiske overbevisninger.

De harde kommentarene er vanskelige å riste av seg, og den harde tonen på Facebook gjør at mange dansker - særlig kvinner og minoriteter - avstår fra å delta i debatten.

Det er viktig å ha fokus på hatet. Men samtidig er det også viktig å huske at det er langt mer anerkjennelse enn hat på Facebook. 14 prosent av kommentarene på politiker- og mediesidene inneholder språklig anerkjennelse.

Det er både flest angrep (8%) og mest anerkjennelse (24%) å finne i politikernes kommentarfelt, som tiltrekker de mest dedikerte tilhengerne og motstanderne. Politikerne på den ytterste høyresiden har de høyeste andelene av angrep i sine kommentarfelt. Når det gjelder mediene, er det særlig fløymediene som har de tøffeste debattene. Lokalmediene har de mest anerkjennende debattene.